Bare noen ord...

... sånn at dere ikke tror jeg har glemt dere ;-)

Jeg er i et totalt kaos om dagen, både psykisk og i heimen... Det er total renovering av badet, med alt det innebærer. Ukjente folk ut og inn, til alle døgnets tider, helt uten struktur og planlegging :-/ Det vil si at jeg må opp tidlig, uansett åssen formen er, og forholde meg til at ukjente "valser" inn i huset og gjør det de skal. Jeg går i en konstant fight-flight-freeze-modus, fryktelig forvirrende :-( Disse håndverkerne er hyggelige de, altså, det er ikke det - men jeg blir fryktelig sliten av å hele tiden måtte være "tilgjengelig"... Jeg liker best å bestemme sjøl når jeg må forholde meg til andre, men nå har jeg hatt folk ut og inn her i flere uker - og de er ikke ferdige enda... Vi bruker doen i kjelleren som funker når den gidder, pusse tenner og vaske hender foregår på kjøkkenet - merkelig følelse, når man åpner kjøkkenskapet og det lukter tannkrem ;-) Og datteren flirte godt, da mor satt i stua og barberte legger med høvel, barberskum og vann i en plastbolle, hehe.

I tillegg nærmer det seg slutten på gruppeterapien på dps, føler at jeg ikke er klar for å avslutte det, og jeg har jo gått glipp av så mange timer også :-/ Det blir lite søvn for tiden, både fordi kroppen gjør fryktelig vondt, men det er mye stress med alt som skjer rundt her, og jeg vet ikke lenger hva jeg tenker eller føler, egentlig - verken om meg selv, eller de rundt meg... Jeg har ikke oversikt eller overskudd til å gi noe som helst, og skulle ønske jeg bare kunne mure meg inne, uten å forholde meg til noe som helst...

Jeg kjenner på forventningene jeg tror andre har til meg, mest sannsynlig er de bare inni hodet mitt, men for meg er de virkelighet. Jeg kjenner veldig på at jeg ikke har noe å bidra med for andre nå, og jeg må bare sette grenser for meg sjøl, sånn at jeg kan finne meg sjøl igjen... Når gruppeterapien er ferdig, blir det vel et evalueringsmøte, og så skal de skrive sin anbefaling til legen/Nav. Det er forventninger til sommerferie med unga, det er forventninger til ferieturer... Jeg har bare lyst å skrike ut at verden skal stoppe - jeg vil av denne karusellen! Jeg vil være bare meg, jeg vil velge sjøl, jeg vil ikke forholde meg til noen... Jeg føler meg ond og slem, men jeg tror at jeg bare MÅ sette grensa nå, sånn at jeg ikke forsvinner helt, for det er så nære, så nære.

Det blir liksom sånn at alt blir et ork, og ingen glede. Alt blir kaldt og følelsesløst, monotont... I dag (eller når er jo klokka passert 24 da, så egentlig i går) skulle mamma blitt 73 år, det ble hun jo ikke, for hun døde for over 21 år siden <3 Det skulle også vært min andre bryllupsdag, med det som var min store kjærlighet - men sånn gikk det heller ikke... Hadde ikke trodd at det skulle innhente meg, jeg trodde jeg var ferdig med den saken, men når "dine minner" dukket opp på facebook, med bryllupsbilder, hilsner og masse minner fra den perfekte dagen, så ble det litt for nære, kjenner jeg... Huff, alt man skal måtte tenke på, forholde seg til og kjempe i mot :-(

Jeg har fått time om ikke så lenge, hos ortoped for foten/føttene, jeg har fått time til kontroll etter kuren mot magesårene og jeg har blitt satt på venteliste hos gynekolog for utredning/fjerning av livmor - de håpet jeg fikk time i løpet av 2016 :-/ Så, da blir det venting, venting og venting... Jeg var og tok den praktiske prøven i førstehjelp også, men de hadde hatt utsjekk på hlr/dhlr dagen før, så det fikk jeg beskjed om at jeg måtte ta i eget korps - og der får jeg ikke noe før til høsten, så da er jeg ikke godkjent for å gjøre en innsats selvstendig der heller...for jeg får ikke bestilt nytt id-kort, uten utsjekk på hlr/dhlr, og ikke kjenner jeg noen her som kunne tatt det med meg heller :-( Det er liksom snakk om et kvarter, så er det i boks...

Jeg har aap ut august, jeg stresser over usikkerheten der, jeg har fått avslag på hjelp til å betale strømregninga, strømselskapet har ikke svart på mine henvendelser om å få delt opp regninga... jeg fikk feil utbetalt aap i dag, fikk gammel sats pluss 1 krone... det er så mye som skal taes tak i, men jeg har ikke lyst til å ta tak i det :-o men, jeg må jo bare...

Var på rockefestival i helgen, det var mye bra musikk, men jeg fant liksom ikke den store gleden der heller... Hadde egentlig bare mest lyst å ligge hjemme under dyna og late som jeg ikke eksisterte... Men, da har jeg ihvertfall gjennomført, og det bærer også kroppen preg av, for jeg tror ikke det er en eneste muskel som ikke verker!

Så, nå har jeg lyst å ta en time-out fra livet, fra de rundt meg, fra alt - men jeg kan ikke, jeg må forholde meg til håndverkere som flyr ut og inn, jeg må til dps, jeg må forholde meg til unga mine... det går vel det og, på et vis... Men, alt annet velger jeg å ta pause fra, for å se om jeg finner igjen meg sjøl, og får orden på følelsene mine, og hva jeg føler for hvem... ikke alt virrvarret som er i toppetasjen nå, for det løser ingen verdens ting :-( Jeg som alltid har trodd jeg trivdes best sammen med andre, har blitt mer og mer overbevist om at jeg trives best uten noen, det holder liksom med kommunikasjon på facebook, og det lille man snakker med kassadama/mannen på butikken. De ordene jeg veksler med håndverkerne og det jeg ikke slipper unna... Så, beklager til dere alle sammen, det er ikke dere, det er meg. Og dette er bare noe jeg må gjøre, for min egen del. Blir det lite aktivitet på facebook og meldinger, så vet dere herved hvorfor, og så må det bare ta den tiden det tar :-) Så vil bare tiden vise, hvilken retning det går... Det ble ingen sanger eller bilder i denne blogg-posten, men sånn er det i dag... Tusen takk for at dere er der, vit at jeg bryr meg om dere, selv om jeg ikke er flink til å vise det <3