Desember - drittmåneden over alle drittmåneder...

Ja, sånn har det blitt her, den mnd i året som for de fleste er den beste, har gjennom årene blitt min værste :-( Så mye dritt som har skjedd i desember, og for hvert år blir det mere, og vanskeligere å forholde seg til, for meg... Og ikke så lett og få andre til og forstå heller... For, det er ikke bare å "glemme", "gå videre", "lage nye tradisjoner" eller andre "floskler". Det er merkelig hvor nært ting blir i desember, både det gode og det vonde - dessverre har det vært mer vondt enn godt i desember for min del - som jeg husker ihvertfall :-/ De siste nettene har jeg blitt påmint hvor "talentløs" og sårbar jeg er - eller har blitt...

Helt tilbake til barndommen, har det skjedd grusomme ting i desember - jeg mistet en veldig god venn i brann, i desember når jeg gikk i 8.-klasse... Da bildet av han dukket opp hos flere på facebook på den vonde årsdagen nå, ble jeg litt satt ut, for det kom så sterkt tilbake... Beskrivelsen min onkel (som var brannmann og var med den natta) hadde om brannen, branntomta, omstendighetene... Brann, som hele mitt liv har vært en enorm skrekk for meg... Hvil i fred, min venn, vit at du fortsatt er husket og elsket av de du hadde rundt deg <3

Det var i desember mamma fikk vite at hun antagelig hadde livmorkreft, det var i 1992, og det var da hun forberedte seg til den første operasjonen, 4. januar 1993... Det var i desember, like før jul, at mamma kom hjem fra sykehuset i 1994, for å dø hjemme... Det var ikke mer å gjøre, det fantes ikke flere medisiner å prøve ut, det fantes ikke flere operasjoner som kunne endre situasjonen, det var bare noe smertelindring som kunne utføres, men heller ikke den var tilfredsstillende. Så jævlig å se hvor vondt hun hadde det, smertepumpa som hun etter hvert hadde fri tilgang til, kunne ikke mer enn ta vekk toppene og sløve henne ned... Det var ikke mange ordene hun orket å si på slutten, på julaften var hun våken et kvarters tid, hun rakk å åpne pakkene sine - den boka hu hadde ønsket seg av pappa, da skinte det bittelitt i øynene hennes, før lyset slukket, oppkasten tok henne, og smertepumpas gift sendte henne inn i bevisstløsheten igjen, for en stund... Det regnet, det sprutregnet faktisk, og det var ikke så lett å smile på stua, når mamma lå på "rommet sitt" i et smertehelvete og bare venta på å dø :-( De ordene hun sa på julaften, var omtrent de siste hun sa, etter dette var hun mer bevisstløs enn våken, før døden tok henne 5. januar 1995, på morgenen...da var hun fri for smerter! Hvil i fred, mamman min <3

Det var i desember 2012 jeg trodde jeg hadde møtt mannen i mitt liv, mannen med stor M. Plutselig skulle desember forbindes med noe bra - hurra :-) Ikke en gang brannen i nabohuset der vi bodde da, kunne velte håpet, selv om det var skikkelig tøft å oppleve brann så nære, 12. desember 2012... Heldigvis gikk ingen liv tapt der, og etter at skrekken hadde lagt seg litt, så klarte jeg å fokusere på kjærligheten, og den blomstret i tre år, før den brått endte med at jeg ble sittende alene igjen - selvfølgelig i desember!

Desember 2015 ble mer enn tøff nok, den og, med utfordringer i forholdet, en rutinerøntgen som i løpet av en halvtime gikk fra bekymringsløs til det rene helvete :-/ Rakk så vidt å komme ut av sykehuset, før fastlegen ringte og fortalte at han hadde fått telefon om at de hadde funnet "noe" i livmora mi - i LIVMORA, liksom, det var jo ikke den de skulle ta røntgen av en gang! Det var jo fordøyelsen de skulle undersøke, spiserør og magesekk, ikke livmora :-o Dette var 16. desember - en dag som nærmer seg med stormskritt nå, og jeg har de siste nettene våknet med skikkelige angstanfall... Den 20. desember ble jeg alene her, den 22. desember fikk jeg bekreftet at jeg har to svulster i livmora - nå viste det seg jo at de ikke har utviklet kreftceller, enda, men det fikk jeg ikke vite før langt uti februar...og nå venter jeg på time til at hele livmora skal fjernes, forespeilet innen februar neste år...

Årets desember har vel egentlig ikke vært så værst, hadde det ikke vært for alle minnene... Og nesten hver dag har jeg positive ting å forholde meg til, og tro meg, jeg nyter hvert sekund - men det er likevel det negative som velter over meg, når jeg sitter her alene... Det positive får nok et eget innlegg om en stund - noen av dere vet, noen av dere tror dere vet (og dere har antagelig rett), men de fleste lever ennå (lykkelig) uvitende :-D

Jeg vet ikke om disse angst-anfallene mine er pga ting som har skjedd, ting som vil skje, eller om det er fordi jeg er høysensitiv og merker mye av andres sinnsstemninger :-/ De siste nettene har vært et våkent mareritt... Nå vet jeg ikke om jeg tør å sove mer, det er så vondt å våkne bare minutter etter at søvnen har innhentet meg, med hjertebank, puls i 200, svimmel, kvalm og redd - og ikke vite hva man er redd for en gang...sånn bortsett fra skrekken om å kaste opp, da... I tillegg har jeg fått to nye psykiske diagnoser denne uka, i tillegg til de jeg hadde, fordi Nav har etterspurt en spesialisterklæring fra Dps. Så, nå kan jeg plusse på Engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse og Tvangspreget personlighetsforstyrrelse til lista... Jeg er nå så sliten av å leve i meg selv, at jeg vet ikke helt åssen jeg skal komme igjennom hverdagene... Jeg har så mye jeg skulle glede meg over også, men det får jeg skrive mer om senere, men det er lys i tunnellen, tror jeg, bare det ikke er toget som kommer i mot, og moser meg da :-/ Tenkte jeg skulle skrive litt om de to nye diagnosene mine, i stedet for bare å linke til wikipedia... Jeg har ikke alle symptomene, men flere enn de som kreves for å kunne stille diagnosen, men tar med alle sammen her, så er det lettere å få et inntrykk...og i tillegg til det jeg skriver her, så er det linker på de forskjellige tingene, sånn at dere kan velge om dere vil lese mer - eller dere kan google, der finnes masse mer informasjon ;-)

Så, hva er personlighetsforstyrrelser?

Man kaller det personlighetsforstyrrelse dersom personligheten over tid avviker betydelig fra hva man forventer i en gitt kultur og i tillegg medfører at man fungerer dårligere mellommenneskelig og psykososialt. Drøyt 10 prosent av befolkningen oppfyller kriteriene for en personlighetsforstyrrelse.

Det er ikke noe enkelt svar på hvorfor noen utvikler en personlighetsforstyrrelse. Generelt handler det om en kombinasjon av gener og miljø/ erfaringer. Det er imidlertid ikke noe en-til-en forhold mellom gener og personlighetsforstyrrelse og heller ikke mellom ulike oppveksterfaringer og personlighetsforstyrrelse. Samtidig vet man at noen typer av erfaringer i større grad enn andre disponerer for senere utvikling av personlighetsforstyrrelse. Eksempler er tidlig omsorgssvikt, traumatiske opplevelser som for eksempel seksuelle overgrep eller en oppvekst preget av konflikt og vold (fysisk eller psykisk). Men det er viktig å understreke at slike opplevelser ikke nødvendigvis fører til en personlighetsforstyrrelse.

 

De to som jeg "lider" av, er altså Engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse (AvPD):

Angst og usikkerhet er mer eller mindre alltid til stede i sosiale sammenhenger, noe som gjør det vanskelig å være sammen med andre. De forventer hele tiden kritikk, eller at andre skal vende dem ryggen. De har lav selvfølelse, trekker seg ofte fra sosiale sammenhenger, og har få, men ofte nære venner. Selv om de lever forholdsvis isolert og dermed kan ligne schizoide personer, er den engstelige langt mer følelsesbetont, og ønsker å ha mulighet til å fungere i sosiale situasjoner, mens den schizoide ofte har total mangel på interesse for sosialt liv. Engstelig personlighetsforstyrrelse har mange overlappende symptomer med, og kan noen ganger være vanskelig å skille fra, sosial fobi.

Å leve i mange år med de personlighetstrekkene som er assosiert med engstelig personlighetsforstyrrelser fører til mye subjektivt ubehag og betydelig senket livskvalitet for de som er rammet. Man vet ikke nøyaktig hvorfor noen mennesker utvikler engstelig personlighetsforstyrrelse, men både genetisk predisposisjon og miljøpåvirkninger har betydning for en slik utvikling. Det er vanlig at mennesker som utvikler lidelsen har hatt angstproblematikk, og spesielt sosial angst, før det etableres stabile unnvikende personlighetstrekk. Mange av de med engstelig personlighetsforstyrrelse har tidligere vært utsatt for mobbing eller annen uheldig/krenkende omgang med andre mennesker.

For å oppfylle kriteriene for en unnvikende personlighetsforstyrrelse skal man, ifølge ICD-10, i tillegg til de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse, ha minst tre av følgende personlighetstrekk stabilt vedvarende over tid:
- Vedvarende og gjennomgripende følelser av anspenthet og frykt.
- Oppfatning om at en er sosialt klønete, lite personlig tiltrekkende eller underlegen andre.
- Overdreven opptatthet av å kunne bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner.
- Uvillighet til å involvere seg med andre hvis en ikke er sikker på å bli likt.
- Innskrenket livsstil som følge av behov for fysisk sikkerhet.
- Unngåelse av sosiale eller yrkesmessige aktiviteter som innebærer betydelig mellommenneskelig kontakt, på grunn av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning.
- Følelse av å være mindre verdt enn andre.

Andre ledsagende egenskaper kan være overfølsomhet overfor avvisning og kritikk.

Mennesker med AvPD er opptatt av sin egen utilstrekkelighet og inngår vennskap med andre bare hvis de er sikre på at de ikke vil bli avvist. Tap og avvisning er så smertefullt for disse personene, at de velger å være ensom framfor å risikere avvisning.
- Har et sterkt ønske om å være sosial, men klarer det ikke.
- Snakker om et bestemt ”ufarlig” tema (jobb, familie, spesielle hendelser) for å unngå personlige spørsmål.
- Sier aldri med vilje noe som vil såre en annen person.
- Går langt over sine egne grenser for å ta vare på andre.
- Noen har liten kontakt med nær familie, av frykt for å bli ”gjennomskuet” mens andre kun har kontakt med nær familie og har kun noen få nære eller ingen venner.
- Noen er veldig stille og oppslukt av tanken på sin egen manglende evne til å si noe fornuftig. Er overbevist om at ingen har noen interesse av deres meninger.
- Noen prater uavbrutt for å styre samtalen og forhindre personlige spørsmål.
- Unngår fysisk kontakt i frykt for at noen skal komme for nært innpå.
- Ekstremt lav selvtillit.
- Sterkt hat mot egen person.
- Desperat ønske om å være usynlig.
- Følelsesmessig distansering i intime situasjoner.
- Problemer med å fungere i jobbsammenheng.
- Ser ikke at noen kan ha glede av deres nærvær.
- Føler seg underlegen andre.
- I ekstreme tilfeller – agorafobi.
- Lager sin egen fantasiverden som et fluktredskap og for å forstyrre smertefulle tanker.
- Lokaliserer utganger og plasserer seg sånn at de kan stikke av uten at noen legger merke til det.
- Kan være følsomme overfor lukter, høye lyder eller lys.
- Er ofte utsatt for, og tiltrekkes av ”giftige” personer.
- Har ofte problemer med å sette grenser og er sårbar overfor manipulerende personer.
- Sterkt kontrollbehov.
- Perfeksjonisme. Alt skal være perfekt slik at ingen har noe å utsette på dem.
- Bytter ofte frisør/dagligvarebutikk/restaurant i frykt for å bli gjenkjent.
- Vil ikke samkjøre med kolleger eller venner i frykt for å bli fanget i en situasjon uten mulighet til å flykte.

Hvis forstyrrelsen forblir ubehandlet, vil personen isolere seg selv mer og mer.

Ekstremt dårlig selvtillit, tvil på seg seg og dårlig selvoppfatning fører til et stort smertefullt hull som må fylles. Noen fyller dette hullet med alkohol, piller og narkotika. De fleste med AvPD utvikler bivirkninger/sidediagnoser. De kommer sjelden i barndommen, men utvikles etterhvert:

- Tvangsmessige handlinger:
- Tvangslidelser (OCD - Obsessive-Compulsive Disorder)
- Alkohol- og narkotikamisbruk
- Selvskading
- Spiseforstyrrelser
- Nettavhengighet
- Samlemani
- Tvangsforestillinger
- Paranoia
- Tvangsvasking og -rydding
- Perfeksjonisme
- Dyp depresjon
- Panikkanfall

Den andre jeg "lider" av, er Tvangspreget personlighetsforstyrrelse:

Tvangspreget personlighetsforstyrrelse er en diagnose på en psykisk lidelse, som kjennetegnes ved perfeksjonisme og manglende fleksibilitet. Mennesker som fyller kriteriene til denne diagnosen er personer med høye etiske normer, som er punktlig med avtaler og regelbundet i adferden. De er på ingen måte improviserende, impulsive eller følelsesbetonte. Humøret er påfallende stabilt og forutsigbart. Omgivelsene setter som ofte pris på regelmessigheten og forutsigbarheten, men kan ha problemer med det pedantiske, bedrevitende og den manglende evnen til å skille stort fra smått. Tvangspregede personer er ofte ubesluttsomme, de har vanskelig for å vekte argumenter i en vanlig samtale, og med å skille uvesentlig fra vesentlig.

Ifølge kartleggingsverktøyet SCID-II karakteriseres tvangspreget personlighetsforstyrrelse av følgende trekk
- Er opptatt av detaljer, regler, skjemaer, orden, organisering eller systemer til den grad at det vesentlige i aktiviteten går tapt.
- Viser perfeksjonisme som hindrer at jobben blir ferdig (f.eks. er ute av stand til å fullføre et prosjekt fordi vedkommendes egne for strenge standarder ikke er oppfylt.
-Er overdrevent engasjert i arbeid og produktivitet på bekostning av fritidsaktiviteter og vennskap.
- Er samvittighetsfull, absolutt og uelastisk når det gjelder moral, etikk eller verdier.
- Er ute av stand til å kassere utslitte eller verdiløse gjenstander, selv om de ikke har noen sentimental verdi.
- Er lite villig til å delegere oppgaver eller å arbeide sammen med andre, så sant de ikke aksepterer å gjøre tingene nøyaktig på den måten vedkommende selv gjør det.
- Er gjerrig både når det gjelder vedkommende selv og andre, - penger er noe som må syltes ned med tanke på framtidige katastrofer.
- Viser rigiditet og stahet.

I tillegg har jeg jo fra før fått diagnosene kompleks ptsd, sammensatt angst og moderat til alvorlig depresjon - og disse tingene henger også litt sammen... Men, det gjør ikke hverdagen enklere å takle ihvertfall... og det er ikke sånn at man går rundt med et skilt i panna, eller en bruksanvisning for andre så de kan forstå... Og fortsatt er psykiske diagnoser både tabu og for mange skrekkelig skumle... 

Diagnosen kompleks PTSD inkluderer problemer på følgende områder:
- Vanskeligheter med å tolerere og regulere følelser
- Problemer med oppmerksomhet og bevissthet (inkludert dissosiative symptomer, se under)
- Endringer/problemer med selvopplevelse (typisk at man opplever seg selv som skitten, verdiløs, ødelagt etc)
- Problemer med relasjoner til andre(vansker med mistillit, regulering av nærhet/avstand, selvhevdelse)
- Fysiske symptomer (somatisering og medisinske problemer)
- Endringer i egne menings- og trossystemer

Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er angst (irrasjonell frykt). Angst kan enten være knyttet til bestemte objekter eller situasjoner, eller være en mer ubestemt tilstand preget av vedvarende uro og bekymring.

Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner. Andre former for angst er ikke knyttet til bestemte ting, og du vet ikke hva du er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet, eller komme som plutselige anfall.

Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd – at du aktivt unngår steder eller situasjoner som du tror vil fremkalle angsten. Denne atferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og kan være det største problemet for deg i det daglige.

Angst innebærer ofte en rekke fysiske symptomer, som for eksempel
- tretthet

- uro​
- hodepine
- kvalme​​
- nummenhet i hender og føtter
- muskelspenninger og/eller muskelsmerter
- problemer med å svelge
- pustevansker
- konsentrasjonsvansker
- skjelvinger og rykninger
- irritabilitet
- svetting
- rastløshet
- søvnløshet/søvnproblemer
- svimmelhet
- hjertebank
- redd for å dø
- tristhet

En depresjon er ikke det samme som å føle seg litt nedfor. Depresjon er en sykdom som påvirker hverdagen din over uker eller måneder.

Det er normalt å være trist fra tid til annen, men depresjon er mer enn å føle seg ulykkelig. Når du er deprimert, varer det lave stemningsleiet mye lenger og påvirker søvn, relasjoner til andre, jobb og appetitt. Det er ikke noe du med letthet kommer deg ut av.

Depresjon er knyttet til endringer i hvordan hjernen fungerer. Hjernen sender signaler mellom nerveendingene ved hjelp av signalstoffer som kalles nevrotransmittere. Hvis du er deprimert, så er disse ute av balanse og virker ikke slik de skal.​

Depresjon kan utløses av stressende hendelser som samlivsbrudd, dødsfall i familien eller økonomiske problemer. Det samme kan sosial isolasjon, som mangel på venner eller familie i nærheten. En vanskelig barndom kan gjøre deg sårbar for episoder med depresjon.

Depresjon kan også være arvelig (genetisk betinget). Hormonendringer kan også bidra til depresjon, spesielt hos kvinner. Har du hatt hjerneslag eller hjerteinfarkt, eller har annen fysisk sykdom, øker risikoen for å bli deprimert.

Alvorlig deprimerte opplever ofte at de ikke er i stand til å takle hverdagen. Hovedsymptomene er:
- Tristhet mesteparten av tiden
- Nedsatt interesse for ting du vanligvis liker

Hvis du er deprimert, har du hatt minst ett av ovenstående hovedsymptomer pluss fem av følgende plager nesten hver dag de siste to uker:
- Søvnvansker (sover for mye eller for lite)
- Manglende matlyst eller økt appetitt
- Lite energi
- Lav selvfølelse eller grunnløs skyldfølelse
- Veldig rastløs eller at alt går sakte
- Vansker med å tenke og konsentrere seg
- Selvmordstanker

Å leve med dette daglig, over år, gjør noe med en - som jeg pleier å si: Livet er ikke for pyser! Og jo, man har lyst å gi opp, jeg har gitt opp mange ganger... dette er ting som ikke synes på utsiden, ting jeg ikke har snakket veldig mye om, med noen andre enn legen min, traumespesialister og til noen få betrodde mennesker ;-) Men, skal man tabuer til livs, så må man våge å snakke om det, så jeg har nå så vidt begynt... 

Dette var altså det jeg ville dele med dere i natt, men det kommer sikkert mer senere - både om helsa, psyken og privatlivet ;-)

Tusen takk for oppmerksomheten, glad i dere alle sammen, og om det ikke kommer noe mer her i bloggen, så ønsker jeg dere alle en bra (nok) jul <3