Det skjer ting her og, både på godt og vondt... Har vært hos ortopediingeniør, får endelig nye såler for å rette opp litt i beina, og muligens også spesialsko! Det skal bli deilig og kanskje klare å gå skikkelig igjen snart... Det blir en ny operasjon i foten også, siden den har blitt bare værre siden operasjonen i september :( Skal få fjernet skruen, for kirurgen mistenkte at jeg i tillegg til å reagere allergisk på stålet, så trodde han at kanskje skruen har grodd inn i noen sener eller muskler, sånn at jeg ikke får bøyd tåa og at den derfor verker mer enn nødvendig. I tillegg har den jo flere punkter som er uten følelse og andre punkter som stikker som om jeg tråkker på smågrus :/ Deilig at jeg alltid har sånn flaks...
Så har endelig Nav sagt at jeg skal få søke om ufør, tok jo bare 12,5 år med utprøvinger, utredninger og feilslått behandling... venter bare på at saksbehandler får ferdigstillet saken min, og ny arbeidsevnevurdering, så får jeg sende inn søknaden! Da er jeg ihvertfall ett skritt nærmere, så gjenstår jo om forvaltningen er enig da :-o
Etter at advokaten sendte inn klage på stoppen jeg hadde i aap i 2014 og 2015, har endelig Nav snudd også der, så jeg fikk omgjort vedtaket om stopp, og har fått en etterbetaling for perioden... Men, de gir med ene hånda og tar tilbake med den andre, så av de kr 140.000 jeg ble tilkjent, tok de over 60.000 i skatt og over 70.000 i refusjon i sosialhjelp som vi fikk - dermed ble utbetalingen på svimlende kr 8.000 :-p Jaja, fikk da ihvertfall betalt den gigantiske strømregningen på over 4.000 for desember og januar, pluss Nrk-lisensen... Men, hovedsaken er at Nav innrømmet at de gjorde feil, så kanskje noen andre slipper å havne i samme situasjon!
Så blir det flytting til våren/forsommeren :-D Så utrolig deilig det skal bli, å få noe helt for seg selv, uten naboer vegg i vegg, ja faktisk uten naboer som kan glane inn, med mindre de bruker kikkert ;-) En diger enebolig på 150 kvadrat, med vindfang, trappegang, kjøkken, stue, 6 større og mindre rom, vaskerom med egen inngang og bad, langt uti huttiheita - dvs 6,5 km fra nærmeste tettsted, buss osv! Og prisen er lavere enn jeg betaler i dag, og det gjør jo ingenting :-) De nærmeste naboene på sommertid blir sauene til nabogården, og på vinteren blir det bare rådyr og snø - gleder meg som en liten unge! Litt trist blir det så klart, siden datteren velger å flytte til faren sin for å bli lærling der borte, men håper hun og kjæresten hennes fortsatt kommer på besøk - og gutta mine også, så klart <3 Er jeg heldig, så kommer eldstemann for å bo hos meg, hvis han får tak i en lærlingplass her oppe - for jeg forsvinner bare et par mil fra denne byen mellom fjellene. Jeg bytter ut utsikten fra et fjell til et annet - nå kommer jeg ikke til å se Gaustatoppen fra stua mi lenger, men Blefjell - så fjell er fjell, hehe. Gjett om det blir feiret med karaoke og musikk på full guffe, døgnet rundt?! Uten at det forstyrrer noen, jeg kan gjøre husarbeid når jeg føler for det, droppe butikken når jeg ikke orker og bare leve i pakt med naturen og de pelskledde barna mine <3 Sola glimrer med sitt fravær kun i desember/januar, og på sommeren kan jeg ta med meg kaffekoppen og sette meg ute og prate med sauene, og nyte stillheten! Nyte naturen, fuglene, suset fra trær og gress, fluene som surrer i blomstene - det er idyll <3 Dette har jeg savnet siden jeg bodde på småbruket, og endelig skal jeg få roen igjen! Joda, jeg er heldig, tross alt :-) Jeg har jo visst at ungene ikke blir boende hjemme for evig også, selv om det ble litt tidligere enn jeg hadde håpet på, så har jo de siste 19 årene gått til å forberede dem på å bli selvstendige, ansvarlige, unge voksne - så vil jo tiden vise om jeg/vi har lykkes med det :-o Og, selv om de blir boende 25 mil unna, så er det jo ikke på en annen planet, vi har telefon og internett, bil, buss og tog, så det går nok bra!
Drømmeslottet
Akkurat nå sliter jeg litt med å se alt det positive, forresten, for nervene har begynt å innhente meg... på torsdag skal jeg operere ut livmora, endelig, men det er jo en stor operasjon, og med min flaks, så går det sikkert ikke helt etter boka *sa realisten* :-p Jeg legges inn på sykehuset onsdag kveld, og forhåpendligvis går det så bra at jeg får komme hjem igjen på fredag *krysser fingrene* De skal foreta en såkalt Robot Assistert Lapraskopisk Kolpopexi - RALK (kikkehullsoperasjon). Dette er en operasjonsmedtode mot nedfall av skjede/livmor = total vaginal prolaps, med innvendig fiksering med nett mellom vagina og korsryggen. Høres det ikke morsomt ut? De skal fjerne livmorhalsen, livmora og egglederne, mens eggstokkene skal bli igjen, for å hindre tidlig overgangsalder. Men, da forsvinner ihvertfall svulstene og muligheten for å få livmorkreft!
Operasjonen foregår i narkose, og jeg blir koblet til en operasjonsrobot som gynekologen styrer. Buken blir fylt med CO2-gass, og de lager et snitt i navlen og 3-4 små snitt i magen, så "klipper" de løs eggledere, livmor og livmorhals, før de etter planen skal kutte et snitt i skjeden og "dra ut" faenskapen den veien :-o Om det er for mye arrvev eller sammenvoksninger, kan de risikere at de ikke får løsnet alt, da må de ta ut stykkvis og delt gjennom et snitt i magen i stedet... Etter operasjonen får jeg ikke lov å løfte mer enn ca 5 kg de første 6 ukene - så da får man satse på varmt vær, så jeg slipper vedbæring og snømåking :-p Kjenner at jeg begynner å grue meg skikkelig til dette, for det er liksom ikke bare fjerning av en flis i fingeren, men en stor operasjon, med fare for ganske alvorlige komplikasjoner... Selv om de tar forhåndsregler, er det også mulighet for komplikasjoner både med urinblære/urinledere og tarmene, samt de andre innvollene som plutselig får mer danseplass :-o Hva er det jeg har begitt meg ut på??? Mamma mia, spenning i hverdagen dette, gitt :-/ Og jeg som ikke liker spenning en gang... Katastrofetankene står i kø, tenk om det skjer noe under operasjonen, hva om jeg ikke våkner igjen? Hva om underlivet og magen blir ødelagt for alltid? Hva om jeg ikke klarer å være mamma, datter, kjæreste og venn igjen? Kan noen vennligst skru av tankene mine, sånn at jeg får puste igjen? Leter og leter etter den fornuftige meg, men finner henne ikke akkurat nå :-o Joda, det går helst bra - men, igjen, når har noe gått bra i livet mitt da, sånn helt uten tilbakefall og ekstra utfordringer? BLÆ!
En av fosterpusene som reiste herfra før jul, kom tilbake hit i januar. Alle de andre har fått flotte, nye, fosterhjem, men lille Kiwi var så redd, stakkar, at dyrlegen som kastrerte henne, mente hun kanskje ikke burde reddes :-o Det skulle vi ikke ha noe av, så hun fikk komme tilbake hit - og for en forskjell. Hun er blitt mye tryggere, og hun koser seg sammen med våre katter <3
Kiwi og Birger koser seg i varmen fra ovnen
Fikk forresten gave av unga mine, og svigersønn på morsdagen - for noen herlige unger <3 Jeg fikk dusjsåpe og bodybutter, hårstrikker, pusesokker og et nydelig sølvkjede med hjerte - de kjenner meg godt, unga mine <3 Helt perfekte gaver, kombinert morsdagsgave og bursdagsgave på forskudd <3 Jeg er jammen heldig, tross alt! Men, den 45-års dagen jeg hadde en drøm om å feire, den blir nok tilbragt på sofaen hjemme...med mindre trassen min slår inn, så jeg kanskje kommer meg ut på en middag eller en pub-tur da - hvis noen forbarmer seg over meg :-p I fjor kom jo pappa'n min på besøk, og jeg fikk blomster på døra fra to hemmelige beundrere på Valentindagen og bursdagen min - har ikke hørt noe om besøk i år, men det er kanskje like greit... Ungen reiser til kjæresten og faren sin på vinterferie, og det er nok lurt, for regner med at det ikke blir helt smertefritt etter operasjonen, og jeg vil liksom ikke være i veien heller... og å "holde maska" når smertene herjer for fullt, er ganske slitsomt, faktisk... Noen timer klarer jeg fint, men flere døgn i strekk, kan fort bli veldig krevende :-/ Og hva er vel 45 år å feire egentlig?
Livet er ikke for pyser, jeg er egentlig veldig pyse, så hva skal jeg gjøre med dette livet, egentlig?
Nei, nå får det være nok surving for denne gang - midt oppi alt, så har jeg det egentlig veldig greit, altså, selv om det kanskje ikke høres sånn ut... Det kunne vært værre, jeg kunne vært empatiløs, venneløs og følelsesløs - men, det er jeg ihvertfall ikke ;-)
Ønsker alle en strålende Valentinsdag, måtte dine nære og kjære sette litt ekstra pris på deg - og hvis du skulle trenge en klem, så får du en av meg her og nå <3 Husk at du er verdifull akkurat som du er <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen et lite spor :)