Ellers går dagene bedre her, det er ikke like svart - ihvertfall ikke hele tiden :-) Sånn psykisk, altså, for fysisk er det liksom ikke noe å hoppe i taket for, eller rope hurra for - og den hvite massen som kommer fra oven, har nok mye av skylda for det... Joda, det er lyst og fint, lunt er det og, men den kommer ikke ferdig måket i år heller - skikkelig dårlig gjort! Hoppe hadde jeg vel ikke klart uansett, men det er vel ikke noe mål i seg sjøl heller :-p
Jeg har nå prøvd disse Jon Blund-pillene noen ganger, og de funker faktisk, på et vis, ihvertfall nok til at jeg sover mer enn 1-2 timer i slengen. Ulempen med at jeg må ta dobbel dose, er jo at de holder halvparten så lenge, da... Ikke at jeg har som mål å spise flest mulig av dem - da hadde jeg bare tatt alle på en gang og vært ferdig med det :-/ Vurderer å høre med fastlegen om en ny pakke når jeg har time der, men da er det jo ingen vits å få 10mg, når jeg nå får 4-5 timer søvn på 20mg - får høre om det er mulig å få 25mg, kanskje jeg får både 6 og 7 timer søvn?! Hadde vært deilig å fått det hver natt en periode, for nå har det jo vært sånn at hvis jeg vet jeg skal noe dagen etter, så har jeg ikke turt å ta dem :-o Hvis man skulle risikere å bli innblandet i noe, og det blir tatt blodprøve, så er det skummelt om de finner rester av sånne medisiner der, da får man sikkert skylda uansett...så da er det tryggere å la være, selv om man ikke blir mer våken av å ikke sove :-p
Savner gutta mine da, de var jo her i nyttårshelgen - men jeg savner ikke den kjøringa på drittveier! Det får holde med en gang i uka til Notodden, det er mer enn nok for min del... Var jo på dps fredagen, det var en spesiell opplevelse, åtte damer med hver sine utfordringer - jeg var nest eldst, hu eldste var to år eldre enn meg, de andre var yngre. Flotte, herlige damer, det ble en følelsesladet seanse, selv om ikke mye ble sagt, var det spesielt - det var både latter og gråt, både pga egne ting, men også det de andre sa - eller viste <3 Selv hadde jeg tankene mine mange andre steder enn der og da, så tårene satt kanskje litt løsere enn vanlig, men jeg fikk en flott samtale med mine behandlere etterpå. Det er godt å ha noen som er helt objektive å snakke med, vi lo, vi gråt (ja, minst en av dem gråter hver eneste gang), vi spøkte og vi reflekterte over ting. Jeg blir litt flau også, for jeg får så mye skryt, og mye av det jeg får skryt for, er ting jeg føler er nederlag eller svakhet - men så sier de at jeg er modig, og at jeg skal være stolt av det jeg har klart å komme meg igjennom... Jeg klarer ikke å se det på samme måte som dem, tydeligvis... Men, jeg har klart å få inn i hodet et par ting - ting som jeg skal fokusere på, det ene er at disse gruppesamtalene skal føre til at jeg får en vennlig relasjon til meg selv. Det høres kanskje litt sært ut, men det er faktisk ganske viktig - det er vel ikke ukjent for de fleste, at en selv er den største kritiker...og det er vel ingen som er flinkere til å fortelle hvor udugelig og verdiløs man er, enn en selv... Det andre jeg skal fokusere på, er hva jeg føler her og nå - altså ikke hva jeg følte i går, ikke hva jeg burde følt, men det jeg faktisk føler. Det er lov å føle hele spekteret, og det er greit å kjenne på det, erkjenne at "her er jeg nå", og så gå videre når man er klar for det. Ikke alle dager er like, og det skal de heller ikke være :-) Avlutningen fra behandlerne mine, var at jeg skulle gå ut derfra og gjøre det som gjorde meg glad. Være sammen med folk som jeg har det bra sammen med, og tillate meg å ha det godt, ikke tenke på hva andre mener eller synes, men tenke på meg selv... Så, jeg prøver så godt jeg kan, men det er jo mye enklere å konsentrere seg om andre, og gjøre dagen litt bedre for dem...
Jeg har vært ute og spist middag, det var superkoselig, maten var god, selskapet var knall, kanskje noe fuktig utover natta, men det var verd det - absolutt :-) Jeg har fått ved, av flere faktisk, jeg har fått en superhyggelig pakke i posten jeg ikke aner hvem som har sendt, selv om jeg har en mistanke ;-) Jeg har fått mange gode ord, gode klemmer, enda flere ord - jeg kan liksom ikke helt skjønne at jeg er så spesiell, men jeg håper og tror at dere vet hva dere driver med?! Jeg har begynt å se litt framover, ikke bare bakover, eller her og nå - jo, det er her og nå som er viktig, men det er litt godt å kjenne på at jeg har lyst til å ha en fremtid også... Komme litt vekk fra der jeg var i jula, hvor jeg hadde planlagt alt til minste detalj, skrevet det som skulle sies, laget lister til de som kunne få bruk for ting som passord etc, tid og sted var avgjort - men så var det et par ting jeg ikke klarte å gjennomføre, som det at dyrene ville bli flere dager alene, og at det ville bli ungene som ble eksponert først - det kunne jeg bare ikke gjøre mot dem! Jaja, det var jula, nå er det januar, tankene svipper innom av og til enda, men nå er de ikke det eneste... Jeg "planlegger" lenger og lenger frem, men hva som skjer vet jeg jo ikke - jeg er forberedt på tilbakeslag, forberedt på at livet fortsatt vil gå opp og ned - og jeg satser på at det blir veldig lenge til det blir så svart igjen, som det var i jula, for det er mange år siden sist. Joda, tankene er der stadig, men da vet jeg at det bare er tankene, i jula gikk jeg over den grensa, det værste med det, var egentlig at jeg ikke ble skremt av det - men det skremmer meg at jeg ikke ble skremt :-o
Det er som jeg har sagt før, noen ganger skulle jeg ønske jeg ikke trengte å være voksen, ikke trengte å ta ansvar, ta hensyn, være et forbilde - bare ligge i en krok, i fosterstilling og bli passet på...jeg kan ikke huske at jeg ble holdt rundt og trøstet da jeg var liten, det var stort sett andre ting som foregikk... og det var ikke noen vits å si man hadde det vondt, for det var bare tull... jaja, kanskje like greit at det ikke er sånn, for jeg vet jo ikke hvordan jeg skulle takle å ta i mot uansett ;-) Men, jo, det er fristende å skrike, grine, slå i filler ting, slå alle knoker sønder og sammen, sist jeg var hudløs på knokene er over 10 år siden... stakkars de trafikkskilt og bygninger jeg kom forbi da, hehe, noe så dumt, når jeg tenker meg om...
Så tenker jeg selvfølgelig på den gastroskopien som skal foregå om en uke, det ser jeg IKKE fram til!!! Men, denne gangen skal jeg ikke avbestille timen, det har jeg gjort før...ikke at jeg har noen tro på at de finner noe der, så jeg kunne sikkert bare avbestilt, spart meg for den opplevelsen og spart pengene - men, jeg skal jaggu meg vise, om ikke annet, meg selv, at dette klarer jeg! Ikke vet jeg hvordan, enda, men om en uke er jeg ferdig, og da har det blitt enten slik eller sånn ;-)
Vet ikke hva mer jeg skal skrive akkurat nå, armene er "litt" ute og kjøre etter all snømåkingen, ryggen og magen kjennes ut som store, åpne sår, og senere i dag skal jeg i boblebadet å få juling :-p Det er litt sånn godt-vondt der og da, og bare vondt etterpå, men det må bare bli sånn... Litt over fire timer til jeg skal være der - vet ikke om det er noen vits å legge seg, har jo måttet melde avbud så mange ganger, for at jeg ikke klarer å komme meg ut av senga, så det tryggeste er vel egentlig bare å la være og legge seg...
Og igjen må jeg takke alle dere herlige mennesker som hjelper meg, dere vet det kanskje ikke sjøl, hvor mye det betyr, men det betyr MYE for meg <3 Gla i dekk, ælle sommen <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen et lite spor :)