Men, altså, i sommer fikk jeg altså definitivt diagnosen Fibromyalgi, fastlegen sendte inn legeerklæringer og jeg fikk innvilget AAP i juli. Klagen fra i fjor fikk jeg svar på i mai, de opprettholdt avslaget, fordi de ikke kunne forholde seg til annet enn den dokumentasjonen som forelå på vedtakstidspunktet - selv om ny dokumentasjon viste at de forholdt seg til løgn... Gleden var stor, da vi endelig skulle få en vettug inntekt totalt, og kanskje vi til og med skulle få leve litt - vel, den gleden varte i akkurat en uke, da kom brev med varsel om at sykepengene til gubben var stoppet midlertidig fra 2. juli... Så så lenge var vi i "paradis"... Grunnen til at de stoppen pengene, var at de mente han måtte ut i gradert jobb - men både lege, fysioterapeut og Kysthospitalet mente at det ikke var hensiktsmessig, og jobben sa de ikke kunne tilrettelegge. Så, vi tenkte, dette er jo bare en feil, den blir enkel å rette opp i - særlig :-( Sendte inn dokumentasjon og henviste til lovverk etter beste evne, men det hjalp ikke, og i slutten av august kom brevet som sa at pengene var permanent stoppet... Vi måtte igjen klage på vedtaket, og regnet med at det skulle bli grei skuring - men den gang ei - etter en mnd ringte jeg for å høre åssen det lå an med klagen, joda, den var mottatt, men ikke behandlet ennå, den lå på pulten til saksbehandler og skulle behandles fredag, siden det var kommet nye opplysninger fra saksbehandler (gubben var jo søkt inn på rehabilitering og var i aktiv behandling hos fysioterapeut, så da mente de at rettighetene var oppfylt). Fikk beskjed om å ringe igjen på mandag, hvis vi ikke fikk noen beskjed på fredag - som sagt, så gjort, hørte ingenting og ringte både mandag og tirsdag uten å få noe svar, bare at den lå til behandling... Da jeg endelig fikk svar, kunne de fortelle at den hadde 20 UKER!!! behandlingstid, og at det sitat: "Er ingen vits å ringe og mase, den blir ikke behandlet fortere for det!"... At det forelå nye opplysninger fra saksbehandler hadde heller ingenting å si, da måtte vi evt trekke klagen, for at sykepengene skulle starte opp igjen :-o
Jaja, å klare og forsørge en hel familie på minstesats aap (kr. 693,- pr dag, pluss kr 27,- pr barn pr dag - minus skatt, fem dager i uka), er ikke mulig, så lenge man har husleie etc. Så, da var det å søke sosialhjelp - og vi tenkte at vel, da får vi ihvertfall det, for det må vi jo ha krav på, fram til klagen på sykepenger er behandlet. Hahahaha, særlig, Nav konkluderte med at vi lå kr. 5320,- under norm hver mnd, men likevel fikk vi avslag - fordi de mente vi ikke hadde prøvd alle muligheter til å øke inntekten, fordi gubben ikke hadde prøvd å jobbe gradert *klaske panne*. Kjære vene, tenkte vi, er det virkelig mulig??? Så, da var det bare å klage igjen, legge ved dokumentasjon på hvorfor han ikke jobber gradert og levere inn - vel, de opprettholdt avslaget og begynte da å surve over at jeg ikke har skriftlig samværsavtale på unga (det har vi da ikke hatt bruk for siden skilsmissen i 2003, siden vi klarer å samarbeide uten) og at jeg ikke hadde søkt om barnebidrag (som bare ville resultert i at jeg opparbeider meg bidragsgjeld, fordi to av unga bor hos faren, og han forsørger ett barn til, og sin kone). Skrev dette i en innvending til klagen, men fikk fortsatt ikke medhold, og Nav sendte derfor klagen videre til Fylkesmannen. Phu, dette er velferd og strålende for syke mennesker! Vel, enden på den visa, var at Fylkesmannen straks opphevet avslaget fra Nav lokalt, og sendte saken tilbake til dem, med klar beskjed om å ta hensyn til barna når de behandlet den på nytt - så i slutten av september fikk vi endelig innvilget sosialhjelp - fra august (fikk ikke noe for juli) og ut november!
Jeg begynte også hos en traumespesialist ved DPS i august, har vært der en gang i uka siden - og har fått klar beskjed om at det var på HØY tid at jeg kom! Det er mye å ta tak i, når man i årevis har blitt utsatt for vold, overgrep og mobbing, men ikke trodde jeg at jeg faktisk har taklet det såååå dårlig hittil, som det kommer fram at jeg faktisk har gjort... Foreløpig har jeg sett i papirene at det står ptsd, add, alvorlig depresjon, alvorlig panikkangst og div andre angstlidelser - men, dette er jo ting vi skal jobbe med, og de setter ingen konkrete diagnoser på et blunk. Foreløpig er jeg i et løp der, hvor jeg har individuelle samtaler en gang i uka, med en eller to traumespesialister, og etter jul skal jeg inn i et gruppeterapi-opplegg som er tre timer i uka fram til juni/juli, så får vi se hva som skjer etter det - det finnes ingen quick-fix for psyken sier de, og når det har foregått i så mange år, og vært så alvorlig, så vil det ta tid... Noe vil bli bedre, noe må jeg regne med å slite med resten av livet - men, det går vel det også :-)
Så har det jo vært litt nedbør i høst, så først fikk vi kjelleren full av vann og kloakk. Brannvesen og VVS fikk tømt det og alt så ut til å være i orden - så kom neste uvær en uke etterpå, og dermed var det på'an igjen *urk* Heldigvis var sluket i orden denne gangen, så da rant ihvertfall vannet ned etterhvert, men det som ikke var blitt vått første gangen, ble jo så klart vått da... Når forsikringsselskapet endelig hadde tid til å komme, noen uker etter, så ble det kasta en full container på 10 kubikk, med ødelagte ting fra kjelleren. Fikk en del på forsikringen da, men mye var jo gammelt, så det ble avskrevet med 80% - sånn som symaskin med masse utstyr skulle vi i følge satsene kunne skaffe oss for kr. 200,-, ny pc til kr. 600,- og to nye soveposer til kr. 340,-. Alle mine vinterjakker ble ødelagte, men jeg fikk kjøpt en brukt en til kr. 500,-, så satser på at jeg ikke fryser ihjel denne vinteren heller ;-) Dessverre ble 15 av albumene mine ødelagte, det var alle babybildene av meg sjøl, konfirmasjonsbildene mine og albumene til unga :-(
Og, som ikke det var nok, så slutta bilen å virke også - så da ble den spiker! Nå har vi kjørt på lykke og fromme siden i fjor, og nå orket vi ikke mer. Gikk vel en mnd uten bil, et mareritt å gå til butikken og handle, får jo kramper og store smerter av å gå med tom ryggsekk... Heldigvis fikk vedsekkene haike med naboen fra Kiwi, og sekken med kattemat med en facebookvenn vi møtte i byen :-) Jeg hadde jo også klaget på skattoppgjøret, og fikk igjen litt der også, så da fikk vi kjøpt oss "ny" bil! Det første vi gjorde, var å hente gutta, da hadde vi ikke sett dem siden i midten av juli... Forrige helg fikk vi også tilkjørt ti sekker med ved, fra ei super dame som driver frivillig og hjelper fattige mennesker - hva skulle man gjort uten slike ildskjeler <3 Vi er evig takknemlig for all hjelpen vi har fått <3
Etter mye fram og tilbake, begynte jeg forrige uke i avklaring, skal prøve tre dager i uka, fire timer hver gang, men kjenner at det blir mye indre stress av det... i tillegg har jeg jo dps en dag i uka, så fra ingenting til fire dager med opplegg i uka, det er tøft! Onsdag forrige uke starta jeg, skulle jobbe i resepsjon på et gjestehus fra 9-13, men så hadde jeg time hos saksbehandler hos Nav kl 12, så da ble det kort dag ;-) Hadde sånn passe vondt i armene og ryggen etterpå, så da ble det sofa og ikke noe mer den dagen... Torsdagen var jeg plutselig alene i resepsjonen, og da lunsjen kom, bestemte jeg meg for å gå innom legesenteret og levere en urinprøve, siden jeg hadde hatt symptomer på uvi i 1,5 uke - og jo da, der var det både proteiner, hvite blodlegemer og blod, så det ble antibiotikakur. Siden jeg da måtte vente på å komme inn til legen (kunne ikke få resept på antibiotika, siden jeg ikke har fått det av denne legen før), ble jeg så klart forsinket tilbake på jobb...men ble bare sendt hjem når jeg kom dit, ikke var det jo noe å gjøre og jeg fikk beskjed om å gå hjem og spise medisin :-p Vi hadde allerede bestemt oss for å reise en tur til Porsgrunn på et GIFF-event der, så trykket i meg antibiotika og smertestillende, og klarte på et vis å gjennomføre det også - ikke så mye jobb da, å sitte i en kinosal og se film, men bilturen er fryktelig vond og slitsom - men det gikk bra.
På fredag tok vi med vesla på shopping til Drammen, så fikk hun både vintersko og vinterjakke, sånn at det var i boks før gubben reiste på rehab. Ble helt ødelagt av turen, men det ble en liten tur til Vinterbro på lørdag likevel, for å delta på et GIFF-event til ;-) Men, da var det kjørt, og jeg har vært "ute av meg sjæl" siden... I går fikk jeg noen enorme blødninger, så da måtte jeg bare ringe og si at jeg ikke kunne komme på avklaringen - når man blør igjennom de største bindene og olabuksene på under en time, så er det ikke lett å gjøre noe fornuftig på jobb... Fikk så klart dritvondt i hele kroppen også, så ble ingen søvn i natt heller, duppet av litt på morran, og måtte bare gi beskjed om at det ikke nyttet å komme i dag heller - jeg skulle uansett gått tidligere, siden jeg skulle være med opp til Rauland, sånn at jeg har bil de fire ukene jeg er gressenke. Når jeg kom hjem derfra måtte jeg ta frem støvsugeren - det er flere uker siden sist, så det trengtes sårt! Etter en tur i dusjen når det var ferdig, er jeg helt kaputt, armene verker, men jeg fikk da vasket både håret og kroppen med noen tårer... Nå gruer jeg meg veldig til i morra, men da MÅ jeg møte opp, ellers tror de vel at jeg ikke gidder :-/ Usikker på om jeg klarer å kjøre sjøl til dps på fredag, eller om jeg må ta bussen - det vil tiden vise...
Dette var en kjapp oppsummering av det viktigste som har skjedd siden sist, armene har streiket for lengst, så har brukt et par timer på å skrive dette - og jeg må innrømme at jeg er ganske "huggern" av alt som har skjedd, og tanken på alt som skal skje framover... Men, vi overlever vel dette også, som alt annet vi har taklet med mer eller mindre hell ;-)
klem <3
SvarSlettTusen takk - og klem tilbake <3
Slett